| Dyveke og kongen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| En rusletur i Gamlebyen i Oslo gir historisk sus. Her er kirkeruiner, borgruiner og gatenavn oppkalt etter helgener. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Leter du i navnefloraen viser det seg likevel at en av gatene har fått navnet Dyvekes vei. Denne Dyveke har til og med fått en bro oppkalt etter seg - ved enden av veien med samme navn. Så spørsmålet blir: Hvem i all verden var Dyveke? Sigbrit solgte øl på Bryggen. Kronprinsen ble forelsket, og han vant hennes gunst. Men det var i Oslo - i det vi nå kaller Gamlebyen - at han bygget et hus til Dyveke og moren hennes. Da Christian ble konge i 1513 og flyttet til København, ble Dyveke med. Det gjorde også hennes mor. |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Eiendommelig nok ble Dyvekes mor straks en av kongens fremste rådgivere i finanssaker. Året etter at Dyveke kom til København giftet kongen seg med den 13-årige habsburgerprinsessen Elisabeth. Dette var kun et politisk trekk for å knytte forbindelser til et av Europas ledende fyrstehus. Dyveke gav han nemlig ikke slipp på. Verken de katolske habsburgerne eller vår egen erkebiskop i Trondheim, Erik Valkendorf, hadde sansen for dette. Sammen krevde de at kongen straks måtte bryte med Dyveke. Det gjorde han aldri. Dyveke døde nemlig plutselig i 1517, og det ble straks spekulert i om hun hadde blitt myrdet med forgiftede kirsebær. Torben Oxe, høvedsmann på slottet i København, ble beskyldt for å stå bak drapet. Han hadde visstnok gjort kur til Dyveke i en tid, og den sønderknuste kongen skrev under hans dødsdom. Det gikk ikke så bra med kongen senere, heller. I 1523 ble han drevet i landflyktighet, etter at jyske stormenn hadde inngått en sammensvergelse mot ham. Først i 1531 lyktes det han å samle en hær og flåte, som han dro til Norge med. Store deler av Norge sluttet seg til ham - med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen. Men Akershus festning klarte han aldri å erobre, og herfra ble han i 1532 lokket tilbake til Danmark med løfter om fritt leide. Deretter tilbrakte han mange år i fangenskap, så løftene om fritt leide holdt ikke stikk. Kongen fikk ikke noen gate i Oslo oppkalt etter seg, men det gjorde altså hans elskerinne. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Litteratur: K. Alnæs: Historien om Norge bind II K. Sprauten: Byen ved festningen - Oslo bys historie bind II | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
