Bygutten Ivar Aasen
Arthur Danielsen jr

 

Mannen bak den nynorske ordliste, han som mer enn noen var selve symbolet på deler av den motkulturen som utviklet seg i distriktene på 1800-tallet, bodde på to rom i Teatergata 6. i mer enn 20 år av sitt liv.

Ivar Aasens lille stue på Hammersborg var fylt med bøker rundt veggene; selv satt han gjerne i skjorteermene og leste eller skrev. Han hadde lite skolegang,  men var kjent som en svært lærd mann. Han var også kjent for å være litt sær.

En gang hadde en del lærere stelt i stand en sammenkomst til Ivar Aasens ære på Ekeberg. Det ble holdt vakre taler, og man forventet en tale i retur. Men Aasen trakk seg stille tilbake fordi det var så mange fremmede mennesker der. Hans folkesky vesen og en til tider umoderne påkledning i byfolks øyne, bidro nok til betegnelsen som sær. Men det faktum at mannen reiste tre somrer i strekk opp og ned Gudbrandsdalen på jakt etter ett eneste ord er jo selvsagt også spesielt. Det var et  stamord til en hel ordrekke han var på jakt etter. Han reiste rundt for å snakke med arbeidere og husmenn - fordi det var her de gamle ordene fantes, mente han.
Klikk på bildet. Link til side med flere Aasen-bilder..

Grundtvigianeren Olaus Arvesen har i sine erindringer fortalt om en episode fra 1860, hvor Arvesen hadde truffet en bekjent av seg fra København på gaten i Kristiania. Den danske vennen var filologisk kandidat, og holdt på å skrive en avhandling om oldnordiske forhold, en zoologisk materie som handlet om bier og biavl. Han var ute etter hvorvidt disse dyrene fantes i det eldre Norden -  og hva de eventuelt het. Olaus Arvesen henviste ham til Ivar Aasen.

Den filologiske kandidat ville nødig oppsøke Ivar Aasen. Han mente at en slik lærd mann ville få kandidaten - som jo skulle være enda mer lærd - til å virke nærmest uskolert. Nødig ville han blottlegge sin uvitenhet. Aasen hadde tydeligvis litt av et rykte. Etter lange overtalelser ble han likevel med til Teatergaten 6.  på Hammersborg. Inne i stuen satt Aasen som han pleide i skjorteermene ved sitt skrivebord med pipesnadden i munnen. Da Olaus Arvesen presenterte den filologiske kandidat fra København, utbrøt Aasen: "Å nei, å nei - og jeg som ser slik ut! De får da vente til jeg får på meg frakken." Han fikk på seg frakken, men måtte stanses da han også ville ta på seg sine langskaftede støvler for å kunne se sånn noenlunde presentabel ut. Kandidaten hadde ikke så god tid. 

Da Aasen omsider ble forelagt problemstillingen, kunne han ikke sånn uten videre bringe på det rene om slike ord fantes i noen av de gamle sagaene - men så husket han plutselig at i en bok stod det noe om bier. Etter å ha funnet fram boken og lest opp hva som stod der, husket han plutselig noe fra en annen bok, som også handlet om det etterspurte insekt. På denne måten husket han så en rekke steder i en rekke bøker og den danske kandidat noterte flittig. Aasen utbryter i det han ser at det blir så flittig notert: "Nei, da er det nok best at vi ser nøyere etter hvor disse småtterier står, for at De lettere kan finne dem igjen."

Den unge dansken kunne etterpå ikke forundre seg nok over den lille beskjedne mannens bemerkelsesverdige kunnskaper og fantastiske hukommelse. 


Les mer om:

Fra folketellingen 1875

Ivar Aasen

 

Kort biografi om Aasen

Aasen-tunet

Institutt

Jubileumsplate

Fra Aasens produksjon

Ungdomslag

TiLBAKE