Gårdsbruket
Qværner grenset mot Vaalen gård og mot Manglerud på Ryenberget.
Det mest interessante med gården var nok møllebruket langs Alna.
Oluf Onsum hadde nå fått tilgang til vannkraft og samtidig fått
store muligheter for utvidelse av bruket.
Etter
at han sto som konfirmant en gang i 1830-årene, flyttet han fra
Romsdal til Kristiania. Raskt arbeidet han seg opp som kjøpmann,
og han overtok etterhvert en jernvarehandel i Dronningens gate.
For å være mest mulig selvforsynt med varer bestemte han seg for
å satse på produksjon av jernvare. Grunnleggingen av Christiania
Spigerverk i Nydalen hadde han hatt en hånd med, og nå hadde han
med overtagelsen av bruket i Lodalen sikret seg nok en plattform
for produksjon av handelsvarer til forretningen. Det
utviklet seg raskt: Fra å være et mindre ovnsstøperi, ble
det snart en blomstrende mekanisk industri - med stigende fortjeneste
for Onsum og hans familie som i 1874 bosatte seg herskapelig i direktørboligen
på Munkengen i St. Hallvards gate 33. |
|
Her
på Galgeberg utviklet det seg til litt av et slag våren 1878. |
|
Bak
fabrikkportene var det støperi, smie, plateverksted og maskinverksted.
De små vinduene inne i maskinverkstedet var dekket av skitt og støv,
og belysningen var enkel: talglys og parafinlamper som ikke ga for
mye lys. Om vinteren var det for kaldt, og om sommeren var det for
varmt. Den høye larmen fra maskinene og støvet som ble virvlet opp
fra fabrikkgulvet, har nok vært med på å bidra til et arbeidsmiljø
som var tungt, skittent og farlig.
Lørdag 13.
april 1878 samlet flere hundre mennesker seg utenfor villaen til
Onsum, de fleste fra Kampen og Vålerenga. Først og fremst skrek
de mot industriherren i "Onsum-slottet".
Søndagen fortsatte de, da var det også noen som begynte å kaste
stein. Mandagen kom politiet og drev menneskemengden - som nå hadde
økt betraktelig - oppover mot Åkebergveien. Men ved Galgeberg lå
det tilfeldigvis en haug med pukkstein, og slaget var i gang.
Kvinner og barn bar stein i forklær og sekker. Kaffekjeler
og tallerkener ble kastet fra vinduene. Politiet forsøkte å rydde
opp med sine køller, men steinene haglet og mange politifolk ble
såret. Da det ble bygget barrikader ved Normannsgata, ble militæret
tilkalt. Væpnede styrker kom - og barrikadene ble stormet. En viss
usikkerhet knytter seg rundt årsakene til dette som senere har blitt
kalt Onsum- slaget. Selv benektet Onsum på det sterkeste at noen
fra Kværner i det hele tatt var med, enda mange som hadde sitt arbeide
der nettopp bodde på Vålerenga og Kampen.
Men et generelt lønnsnedslag på 10 prosent samme år,
har nok bidratt til raseriet mot en av de ledende industriherrer
som faktisk bodde i nærheten.
|