Kværner, Onsum  - og et opprør

Arthur Danielsen jr

 

Oluf Adelsten Onsum ble høsten 1853 eier av en eiendom i Lodalen. Han hadde overtatt Kværner Møllebrug med vannfall og 18 mål jord.

Gårdsbruket Qværner grenset mot Vaalen gård og mot Manglerud på Ryenberget. Det mest interessante med gården var nok møllebruket langs Alna.  Oluf Onsum hadde nå fått tilgang til vannkraft og samtidig fått store muligheter for utvidelse av bruket. 

Etter at han sto som konfirmant en gang i 1830-årene, flyttet han fra Romsdal til Kristiania. Raskt arbeidet han seg opp som kjøpmann, og han overtok etterhvert en jernvarehandel i Dronningens gate. For å være mest mulig selvforsynt med varer bestemte han seg for å satse på produksjon av jernvare. Grunnleggingen av Christiania Spigerverk i Nydalen hadde han hatt en hånd med, og nå hadde han med overtagelsen av bruket i Lodalen sikret seg nok en plattform for produksjon av handelsvarer til forretningen. Det utviklet  seg raskt: Fra å være et mindre ovnsstøperi, ble det snart en blomstrende mekanisk industri - med stigende fortjeneste for Onsum og hans familie som i 1874 bosatte seg herskapelig i direktørboligen på Munkengen i St. Hallvards gate 33.

Her på Galgeberg utviklet det seg til litt av et slag våren 1878.

Bak fabrikkportene var det støperi, smie, plateverksted og maskinverksted. De små vinduene inne i maskinverkstedet var dekket av skitt og støv, og belysningen var enkel: talglys og parafinlamper som ikke ga for mye lys. Om vinteren var det for kaldt, og om sommeren var det for varmt. Den høye larmen fra maskinene og støvet som ble virvlet opp fra fabrikkgulvet, har nok vært med på å bidra til et arbeidsmiljø som var tungt, skittent og farlig.

Lørdag 13. april 1878 samlet flere hundre mennesker seg utenfor villaen til Onsum, de fleste fra Kampen og Vålerenga. Først og fremst skrek de mot industriherren i "Onsum-slottet".  Søndagen fortsatte de, da var det også noen som begynte å kaste stein. Mandagen kom politiet og drev menneskemengden - som nå hadde økt betraktelig - oppover mot Åkebergveien. Men ved Galgeberg lå det tilfeldigvis en haug med pukkstein, og slaget var i gang. Kvinner og barn bar stein i forklær og sekker. Kaffekjeler og tallerkener ble kastet fra vinduene. Politiet forsøkte å rydde opp med sine køller, men steinene haglet og mange politifolk ble såret. Da det ble bygget barrikader ved Normannsgata, ble militæret tilkalt. Væpnede styrker kom - og barrikadene ble stormet. En viss usikkerhet knytter seg rundt årsakene til dette som senere har blitt kalt Onsum- slaget. Selv benektet Onsum på det sterkeste at noen fra Kværner i det hele tatt var med, enda mange som hadde sitt arbeide der nettopp bodde på Vålerenga og Kampen. 

M
en et generelt lønnsnedslag på 10 prosent samme år,  har nok bidratt til raseriet mot en av de ledende industriherrer som faktisk bodde i nærheten.


Les mer:

Oluf Onsum i folketellingene:

Om Kværner

TiLBAKE

 


Litteratur:
Berit Morland:
Bruget 
Hellerud og Messel:
Oslo - tusen års historie