| Markedet - og havfruen | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Arthur
Danielsen jr
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Fram
til rundt det forrige århundreskiftet var det spesielt mye liv
og røre i Kristiania i en bestemt uke i februar. Det var marked
i byen, årets største begivenhet - såvel sosialt som økonomisk.
Stortorvet ble overfylt med bønder som solgte saltet kjøtt, ost, smør og hjemmevevd tøy av ull eller lin. Men markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen, var også en kjærkommen sjanse for bøndene fra distriktet til å drive byhandel. Dette var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. |
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Hva
som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister
og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak,
kunne man bivåne damer med helskjegg, sabelslukere og menn
som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing.
For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.
På Kristianiamarkedet var alt egentlig tillatt - bare ikke det som
var kjedelig.
Likevel var det en gang noen som simpelthen gikk over grensen - dette må ha skjedd en gang helt mot slutten av 1800-tallet: En spill levende havfrue, nyopptrukket i garn direkte fra Doggerbank - ble vist fram i en bod på Youngstorget mot en entré på hele 25 øre. Etter noen dager ble boden stormet, og både damen og blikkrompa hun lå i ble båret ut og plassert midt på torvet. Den skal ha lignet på en silderompe - og var visstnok et fint stykke blikkenslagerkunst.
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||
| |
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Les mer om: |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
